Mongstad vs Apollo
Statsministeren lanserte Mongstad som Norges månelanding i sin nyttårstale i 2007. I ettertid er begrepet stadig brukt i sammenheng med Mongstadprosjektet, her i en artikkel fra Teknisk Ukeblad.
Har denne sammenlikningen noe for seg? La oss se litt på kostandene ved Apolloprogrammet satt opp mot Mongstadprosjektet.
Først om Apolloprogrammet, hentet fra Wikipedia:
In March 1966, NASA officials briefing Congressional members stated the “run-out cost” of the Apollo program to put men on the moon would be an estimated $22.718 billion for the 13 year program which began in 1959 and eventually accomplished six successful missions between July 1969 and December 1972. Using the Consumer Price Index, Project Apollo would work out to about $136 billion in contemporary dollars. However, this would not be a very good measure since the CPI does not reflect the cost of rockets and launch pads. Using the broader based Gross Domestic Product deflator gives a present cost of $117 billion. The alternative of using the wage series would be a rough measure of the labor cost in current terms of approximately $155 billion. By using the GDP per capita, the measured cost in terms of average product works out to $259 billion.
A way to consider the “opportunity cost” to society, the best measure might be the cost as a percentage of GDP, or roughly $390 billion. This amount, divided over the thirteen years that Apollo was funded would average $30 billion per year, nearly twice NASA’s current annual budget of $17.3 billion for FY 2009.
Med en dollarkurs på 6.5 blir dette over 2300 Milliarder kroner (i 1995 tall).
Så ser vi på Mongstadprosjektet: TCM er kostnadsberegnet til 5,2 mrd kroner, fullskalaanleggene til 25 mrd, selv om dette sannsynligvis er for høyt, pluss kostnader for transport og lagring.
Alle sammenligninger mellom Apollo-programmet og Mongstad blir derfor et dårlig forsøk på bedrag. Gudmund Skjeldal skrev om dette i en glimrende kronikk i Aftenposten for en tid tilbake under tittelen “Du skal ikke drive metafor”. Skulle sammenligningningen holde mål må staten bidra med 3% av BNP og dette blir da 1903 mrd x 3% som gir 57 mrd NOK i årlig bidrag fra staten. Et viktig aspekt med måneprogrammet var at dette var et kappløp som måtte vinnes. USA kunne derfor ikke drive på med mikroprosjekter, men måtte satse for å vinne. På samme måte kjemper vi idag mot tiden og det må satses. Kanskje Norge faktisk burde lansere et klimasatsning på samme størrelse med apolloprogrammet?
Bra blogg Audun!
Når det kommer til Apolloprogrammet må jo det sies at det fram til i dag er vanskelig å måle gevinsten av det. Selv om den uten tvil var stor, i så måte er det lettere å måle gevinsten av Co2-lagring.
Et spørsmål blir om Mongstads rensedel vil bli finansiert av EU når Norge blir endel av ETC-markedet hvis forslaget fra Europaparlamentet om å ta inntektene av 3 % av ETC markedet og gi til de 12-15 første fullskala anleggene for Co2 rensing? Har du sett noe om det?
@Erlend Sand Når det gjelder gevinsten av Apolloprogrammet finnes det faktisk beregninger. Du finner mer på denne siden, en artikkel fra 1992 i nature: http://www.nature.com/nature/journal/v355/n6356/abs/355105a0.html
Når det gjelder Mongstad og EU, så er det ikke bestemt hvilke prosjekter som skal være en del av EUs demontasjonsprosjekt, men de vil velges ut fra ulike kriterier for å dekke flest mulig teknologier og rensekilder. Mongstad vil være en kandidat som sannsynligvis kvalifiserer, på linje med mange andre prosjekter som vil presse seg frem i Europa. Systemet med ekstrakvoter for CCS som du beskriver vil vel uansett ikke tre i kraft før 2013, og det hefter noe usikkerhet om kvoteprisen, og dermed hvor mye som faktisk blir subsidiene (ulempen ved å bruke kvotemarkedet.).
@Erlend Sand
Her er en artikkel i TU om EUs CCS-prosjekter