Nullutslipp.no

Litt reklame for ZERO, siden Regjeringen har som ambisjon at innen 1. oktober skal prinsippene for et felles norsk-svensk sertifikatmarked være på plass. Tirsdag 19. mai arrangerer ZERO seminar i Oslo om grønne sertifikater og mulighetene for et samarbeid mellom Norge og Sverige. Seminaret finner sted på Scandic Edderkoppen i Oslo.

Hovedinnleder er statssekretær i Olje- og energidepartementet Sigrid Hjørnegård . Representanter for norske og svenske myndigheter, selskaper og organisasjoner står også på talelisten.

Mer informasjon, påmelding og program finnes her:

I skyggen av Goliatproposisjonen, har Regjeringen i dag også lagt frem forvaltningsplanen for Norskehavet. OLF er litt misfornøyde med for mange stengte områder, og for mye krav. Det er jo forsåvidt betryggende, og både Møreblokkene, Sularevet og Iverryggen er nå vernet frem til 2014 (Ingen varig vern altså, men en liten seier er det jo).. Men en ting har glidd igjennom medias søkelys: Jan Mayen åpnes for petroleumsvirksomhet.

I planen står det følgende:

Jan Mayen/Vesterisen
Regjeringen går inn for å starte en åpningsprosess i havområdet på norsk side ved Jan Mayen med sikte på tildeling av konsesjoner. Første steg i denne prosessen er å kartlegge ressursgrunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området nærmere, og å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Basert på resultatene fra konsekvensutredningen vil regjeringen ta stilling til aktivitetsrammene.
Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, skal det imidlertid ikke foregå petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 30 km rundt Jan Mayen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at Jan Mayen kan benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor dette beltet. I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen vil regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet nær Jan Mayen på nytt. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området.
I dette området kan det også være andre mineralressurser enn petroleum. Gjennom denne forvaltningsplanen legges det ikke begrensinger på kartlegging og utvinning av disse.

Den arktiske front
Regjeringen går ikke inn for å åpne øvrige områder for petroleumsvirksomhet i Den arktiske front nå. Regjeringen vil vurdere dette spørsmålet på nytt i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014.

Wow! God mediastrategi fra regjeringens side! Den siste skansen før oljeleting i arktiske strøk åpnes for olje, uten noen spesiell oppmerksomhet i media.  Heldigvis har nå Bellona plukket opp saken, og det samme har NU, men det gjenstår om noen fler faktisk forstår hva dette innebærer.

Bygging av Test Centre Mongstad (TCM) ble vedtatt på Stortinget i går. Debatten var av det mer forutsigbare slaget, men det er verdt å merke seg at et stort flertall på Stortinget signaliserte at man fortsatt står på planene om å realisere fullskalaannlegget på Mongstad i 2014, selv om dette ikke er selvsagt jmf. Masterplanen som ble fremlagt av StatoilHydro tidligere i år.  Det var litt uklarheter i forkant på bakgrunn av et oppslag i Bergens Tidende, der undertegnede blant annet var sitert (Last ned oppslaget her.) Usikkerheten ble skapt av følgende to merknader:

Merknad 1:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at testsenteret på Mongstad sammen med fullskalaanlegget vil gi et verdifullt bidrag til det globale CCS-arbeidet. Flertallet har merket seg StatoilHydros kommentarer angående begrensningen av overføringsverdi fra TCM til fullskalaanleggene på Mongstad. Dette er et viktig bidrag til den videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for CO2-fangstteknologien, – at et fullskalaanlegg kommer på plass på Mongstad senest 2014, jf. tidsplanen.

Merknad 2:

Komiteen mener at testarbeidet på TCM er svært relevant i forhold til bygging av fullskala CO2-rensing på Mongstad, og forutsetter at evalueringer fra teknologitester på TCM tas med i investeringsbeslutningen for et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad.

Bakgrunnen er at for å ha et fullskalaanlegg klart til 2014, må investeringsbeslutningen fattes minst 3 år i forkant, og siden TCM ikke står ferdig før 2011, er det således lite tid til driftserfaring. Derfor brukte både regjeringspartiene og sentrumspartiene tid på å forklare at de ønsker at fullskalaanlegget skal stå på plass så raskt som overhodet mulig.

Det er også verdt å merke seg den første merkanden, som henviser til StatoilHydros kommentarer i proposisjonen. I Stortingsproposisjonen om Testsenter Mongstad heller nemlig StatoilHydro kaldt vann i blodet på alle dem som har trodd at et pilotanlegg vil gi store teknologiske sprang og kostnadsreduksjoner. StatoilHydro fremhever en rekke forhold, som innebærer at et pilotanlegg alene har begrenset verdi. Kommentarene styrker samtidig kravet om at Regjeringen snarest må innfri løftene fra Soria Moria og fatte en investeringsbeslutning om fullskala rensning på Kårstø.

Det er et faktum at det har vært overdrevet hva som er mulig å oppnå gjennom ensidig forskning og bygging av piloter. Det har vært en problem, spesielt siden pilotvirksomhet ofte brukes som et argument mot bygging av fullskalaanlegg både i Norge og i verden forøvrig.

I Stortingsproposisjonen kommer StatoilHydro blant annet med følgende kritiske bemerkninger til det foreslåtte pilotanlegget:

- Erfaringene fra arbeidet viser at det er begrensninger i forhold til hva som kan oppnås gjennom TCM.

- I overkant av 2 /3 av kostnadene går til infrastruktur, tilkobling mot eksisterende anlegg etc.

- Kostnadsbesparelser gjennom videreutvikling av aminteknologien synes å være i størrelsesorden 0 – 10 prosent.

- StatoilHydro trekker videre frem at TCM har begrenset fleksibilitet til å teste andre teknologier enn de det nå planlegges for, uten at det påløper betydelige merkostnader. Selskapet mener at det for å oppnå en vesentlig forbedring av teknologi for CO2 -fangst, må forskes på og utvikles alternative teknologier til de som i dag er planlagt testet i TCM.

- Spesifikt viser StatoilHydro til at rensing med kjølt ammoniakk (karbonatteknologi) først og fremst er anvendbar på eksosgass med høyt CO2 -innhold og der en har tilgang på kjølevann.

- StatoilHydro peker på at med gjeldende tidsplaner, medfører dette svært begrenset erfaringsoverføring fra TCM til et storskala CO2 -anlegg på Mongstad.

Alt dette er forhold som er påpekt tidligere, der blant annet ZERO har vist at selv med betydelige gjennombrudd på både utstyrssiden og på bruken av energi, vil de totale kostadsreduksjonene være begrenset. Denne debatten ble dessverre ikke avlyst med denne stortingsbehandlingen, men flertallsmerkadene har i alle fall styrket troen på at man legger edruelige syn til grunn når man går inn i den videre behandling av fullskalaanleggene på Kårstø og Mongstad.

Foto: Natur og Ungdom

I dag er regjeringen blitt historisk gjennom sitt vedtak om å fremme plan for utvikling og drift av Goliatfeltet i Barentshavet. Regjeringen vil dermed bli husket som den rød-grønne regjeringen som åpnet Barentshavet for oljevirksomhet. Regjeringen setter i sin tillatelse til utbygging og drift krav til at man faser ut drift i turbinen på sikt i 2017. Fra dag en vil rundt halvparten av energiforsyningen være strøm fra land (Utslipp på rundt 130 000  tonn CO2 i året, sjekk forøvrig mer fakta i et tidligere blogginnlegg).

I stortingsproposisjonen er dette beskrevet på følgende måte:

Det er stilt vilkår om at operatøren skal vurdere om man kan øke kapasiteten på kabelen for overføring av kraft fra land. Departementet kan pålegge operatøren å øke kapasiteten på kabelen. Det stilles videre krav til at det skal legges til rette for innkopling av en ekstra kabel for overføring av kraft fra land på innretningen.
Departementet vil også stille krav til at operatøren skal melde strømforbruket knyttet til at innretningen kun benytter kraft fra land fra 2017 til Statnett SF innen 31.12.09.
Rettighetshaverne skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat for departementet så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men uansett senest 01.01. 2019. Planen skal omfatte videre fremdrift, tiltakskostnader og tekniske utfordringer av å øke bruken av kraft fra land. Dersom tiltakskostnadene er på et nivå som gjør at tiltaket er hensiktsmessig å iverksett under den gjeldende klimapolitikk, og de tekniske utfordringer etter departementets oppfatning er akseptable vil departementet, i dialog med rettighetshaverne, vurdere om og hvordan det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke bruken av kraft fra land på Goliat.

Hvordan man skal tolke dette er litt utydelig, men det er på det rene at man KAN øke kapasiteten i kabelen fra land allerede nå, i alle fall opp til rundt 100MW uten å måtte endre leggeskip eller andre komplikasjoner.

Når det gjelder 2017 (19?) skal ENI utarbeide en plan for innfasing av mer kraft fra land. Om hva det innebærer er litt utydelig, så er neste setning enda mer utydelig (mine uthevinger) : Dersom tiltakskostnadene er på et nivå som gjør at tiltaket er hensiktsmessig å iverksette under den gjeldende klimapolitikk, og de tekniske utfordringer etter departementets oppfatning er akseptable vil departementet, i dialog med rettighetshaverne, vurdere om og hvordan det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke bruken av kraft fra land på Goliat.

Kunne man ikke bare skrevet “Når kraftsituasjonen på land er god nok, pålegges ENI full elektrifisering”? Eller sagt at utbyggingen fikk vente til strømsituasjonen på land ble tilfredsstillende? Miljøbevegelsen varsler omkamp om Goliat, og grunnene er mange for å ønske at de lykkes.