Oljedyden tatt for Barentshavet
I dag er regjeringen blitt historisk gjennom sitt vedtak om å fremme plan for utvikling og drift av Goliatfeltet i Barentshavet. Regjeringen vil dermed bli husket som den rød-grønne regjeringen som åpnet Barentshavet for oljevirksomhet. Regjeringen setter i sin tillatelse til utbygging og drift krav til at man faser ut drift i turbinen på sikt i 2017. Fra dag en vil rundt halvparten av energiforsyningen være strøm fra land (Utslipp på rundt 130 000 tonn CO2 i året, sjekk forøvrig mer fakta i et tidligere blogginnlegg).
I stortingsproposisjonen er dette beskrevet på følgende måte:
Det er stilt vilkår om at operatøren skal vurdere om man kan øke kapasiteten på kabelen for overføring av kraft fra land. Departementet kan pålegge operatøren å øke kapasiteten på kabelen. Det stilles videre krav til at det skal legges til rette for innkopling av en ekstra kabel for overføring av kraft fra land på innretningen.
Departementet vil også stille krav til at operatøren skal melde strømforbruket knyttet til at innretningen kun benytter kraft fra land fra 2017 til Statnett SF innen 31.12.09.
Rettighetshaverne skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat for departementet så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men uansett senest 01.01. 2019. Planen skal omfatte videre fremdrift, tiltakskostnader og tekniske utfordringer av å øke bruken av kraft fra land. Dersom tiltakskostnadene er på et nivå som gjør at tiltaket er hensiktsmessig å iverksett under den gjeldende klimapolitikk, og de tekniske utfordringer etter departementets oppfatning er akseptable vil departementet, i dialog med rettighetshaverne, vurdere om og hvordan det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke bruken av kraft fra land på Goliat.
Hvordan man skal tolke dette er litt utydelig, men det er på det rene at man KAN øke kapasiteten i kabelen fra land allerede nå, i alle fall opp til rundt 100MW uten å måtte endre leggeskip eller andre komplikasjoner.
Når det gjelder 2017 (19?) skal ENI utarbeide en plan for innfasing av mer kraft fra land. Om hva det innebærer er litt utydelig, så er neste setning enda mer utydelig (mine uthevinger) : Dersom tiltakskostnadene er på et nivå som gjør at tiltaket er hensiktsmessig å iverksette under den gjeldende klimapolitikk, og de tekniske utfordringer etter departementets oppfatning er akseptable vil departementet, i dialog med rettighetshaverne, vurdere om og hvordan det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke bruken av kraft fra land på Goliat.
Kunne man ikke bare skrevet “Når kraftsituasjonen på land er god nok, pålegges ENI full elektrifisering”? Eller sagt at utbyggingen fikk vente til strømsituasjonen på land ble tilfredsstillende? Miljøbevegelsen varsler omkamp om Goliat, og grunnene er mange for å ønske at de lykkes.

Det burde være mulig for alle med interesse for nordområdene å ta inn over seg at verken Snøhvit eller Goliat ligger i Barentshavet, men i Norskehavet. Skillet mellom de to havområdene går fra Nordkapp over Bjørnøya til Sørkapp på Spitsbergen. Dette har i årevis gått den off. forvaltning, pressen, næringslivet og organisasjonene i tillegg til det politiske miljøet hus forbi selv om viktige faginstanser som Statens Kartverk og Metereologisk institutt alltid har operert med riktige begreper. Riktige begreper finner en ellers i de fleste atlas, i Statens Kartverks produkter og i leksika, bl.a. i Store Norske leksikon.