Nullutslipp.no

I dag, lørdagen på SVs landsmøte, melder Bergens Tidende at regjeringen planlegger å gi oljeselskapet ENI lov til å starte utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet. Utslippet i forbindelse med produksjonen vil bli på inntil 180.000 tonn CO2 i året.  Det er lite sammenlignet med utbyggingen av Skarv-feltet (500 000 tonn i året), som fikk grønt lys for litt over ett år siden, men symbolverdien er langt større. Goliat kan bli det første oljefeltet satt i produksjon i de sårbare nordområdene, og det ligger kun 48 km fra land. Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom (Sjekk NUs kampanje mot Goliat her) har følgende karakteristikk om en tillatelse til utbygging som følger:

– Det viser at regjeringen driter både i miljøet og sin egen forvaltningsplan for Barentshavet. Jeg fatter heller ikke hvordan de skal kunne forsvare dette i en klimasammenheng.

Kystverket og SFT var også kritiske i sine høringsuttalelser til plan for utvinning og drift.

Ifølge BT vil regjeringen gi tilltatelse til utbygging og drift i løpet av våren, der man setter krav til at man faser ut drift i turbinen på sikt (Rent teknisk sett kan man allerede nå øke størrelsen på kabelen til 100MW, og installere en ekstra elektrisk boiler for helelektrifisering fra dag 1.). På et landsmøte der SV har signalisert at man setter miljø og klima høyest, må dette oppslaget komme som en skikkelig kalddusj. Fra før har regjeringen blant annet gitt flere tillatelser til leteboring en noen annen regjering, og man har gitt tillatelse til Skarvutbyggingen. Nå kan regjeringen også bli husket som den som åpnet nordområdene for oljevirksomhet. Ikke akkurat et lett utgangpunkt før valgkampen setter igang for alvor, der SV har varslet at vern av Lofoten er prioritet nummer 1 i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Fakta om Goliat:

Lokalitet: Blokk 7122/7-1 i Barentshavet nordvest for Hammerfest, 50 km sørøst for Snøhvit.
Utbygger og partner: ENI 65% og StatoilHydro (35%).
Olje og gassreserver: 100 millioner fat.
Utbyggingsløsning: Bygges ut med FPSO levert av Sevan Marine. FPSOen er 100% elektrisk drevet, ingen direktedrevne kompressorer eller lignende.

Goliat skal i følge planen delelektrifiseres via en 60MW AC kabel. Det skal installeres en GE 2500+ turbin (dualfuel lavNOx turbin) med en effekt på 31,5 MW strøm + 31,5 MW varme. Virkningsgraden er opp mot 75% termisk effektivitet (37-38% elektrisk virkningsgrad). Det skal også installeres tre elektriske heatere på 5 MW hver, totalt 15 MW.

Feltet vil ha et elkraftbehov på 50-60 MW og et varmebehov på 30-38 MW, noe varierende over feltets levetid.  Eller mer presist: De vil bruke 54 MW strøm de første produksjonsårene, som vil falle utover perioden. De vil ha behov for 38 MW varme i begynnelsen, som vil falle ned mot 18 MW i første halvdel av produksjonsperioden. Det vil si at man kan klare, ved å installere en ekstra elektrisk heater på 5 MW (som det settes av plass til), å kjøre anlegget med kraft fra land etter noen år, litt avhengig av hvor mye kraft kabelen faktisk kan transportere.

Valgt løsning (ved drift av turbinen på rundt 50 % last), vil medføre utslipp på totalt 1,5 mill. tonn CO2 over levetiden. Maksimale utslipp av CO2 vil ligge på 180 000 tonn pr. år hvorav ca. 160 000 tonn er knyttet til kraftgenerering og resten til fakling. Imidlertid forventes en optimalisering av kraftbehovet i driftsfasen med påfølgende reduserte utslipp til luft som konsekvens. I tillegg er det en forventning om at faklingsnivået vil være lavere enn prognosert,

Sidespor: Forsyning- og beredskapsfatøyene slipper ut litt over 84 000 tonn CO2 fra 2011-2014, samt at helikoptertrafikk genererer ca. 1000 tonn CO2.

Andre som blogger om denne saken:

- Filip Rygg

Teknisk Ukeblad setter i seneste utgave fokus på at 11 av 16 tippeligalag har energibedrifter som en av sine hovedsponsorer. Tilsammen 40 millioner kroner bidrar energibedriftene med for å holde nivået på norsk tippeliga på det nivået det er i dag. Direktør Erik S. Winther i Gudbrandsdalen Energi mener dette er meningsløs bruk av strømkundenes penger.

– Det blir ikke billigere strøm til kundene av å sponse landets best betalte primadonnaer, sier Winther.

Vel…Jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker fotball. Jeg har etter første tippeligarunde sett 4 tippeligakamper, dvs. så mange som det er praktisk mulig å se. Siden jeg er født og oppvokst på Romerike er det selvfølgelig Lillestrøm som er Laget med stor L. Slik sett er jeg kanskje inhabil i en slik debatt som det legges opp til. Men jeg mener debatten handler om så mye mer en fotball.

For det første er det ikke gitt at det sponsing av fotball nødvendigvis gir høyere strømpriser. Fastsetting av strømpris er en noe mer avansert øvelse. Og det kan like gjerne være aksjonærene som må betale gjennom redusert overskudd. Men viktigere: Det er ingen stor hemmelighet at motstanden mot utbygging av ny energi skaper konflikter, enten det dreier seg om vindkraft, småkraft eller nødvendige kraftledninger for å transportere energien. Det er heller ikke noen hemmelighet at jo større fordeler et lokalmiljø får gjennom en utbygging, jo mer velvillig er man til utbyggingen. Blant annet derfor mener jeg at en lokal ressursskatt på energiproduksjon hadde vært et svært godt virkemiddel for å få fortgang på utbyggingen av ny, fornybar energi i Norge. Og her kommer fotballen inn. En stor andel av folk liker fotball, og de ser på fotball. Å synliggjøre at en del av fortjenesten brukes lokalt, er et glimrende grep for å skape entusiasme rundt utbygging av ny energi. Nå skal det sies at man ikke nødvendigvis må bruke penger på toppfotball. Man kan like gjerne bruke det på kultur eller breddeidrett. Og det er det mange bedrifter som gjør. Men jeg tror både fotballelskere og mange bedriftseiere kan enes om at sponsing av for eksempel Odd eller Viking alt i alt neppe er slik dårlig pengebruk som det gis inntrykk av.

EUs fornybardirektiv har vært en het potet for den norske regjeringen, men omsider har Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen gått med på at direktivet er EØS-relevant. Dermed gjenstår “bare” forhandlingene med EU om hvilke forpliktelser Norge skal ta på seg. Man kan se for seg at EU kan velge to ulike strategier: Enten at Norge får så høy andel som overhodet mulig, siden EU-landene allerede har tatt på seg store forpliktelser. Eller at man lar Norge slippe billig unna, for siden at EU-landene oppfyller sine forpliktelser i Norge gjennom såkalt statistisk overføring eller andre mekanismer. Skulle jeg ha satset penger, ville jeg satse på at EU velger førstnevnte strategi. Noe annet hadde vært overraskende. Tidligere Olje- og Energiminister Åslaug Haga har vært tydelig på at Norge bør ta på seg så høye forpliktelser som mulig, i stedet for å prøve å prute på forpliktelsene.

– Jeg mener det er et fullstendig feil signal å sende, fordi det vitner om at Norge ikke er rede til å ta store tak. Man løser ikke miljøkrisen uten å løse energiutfordringene. Dessuten har Norge et betydelig potensial, sier Haga til avisen.

Det er forventet at Norge må øke sin fornybarandel på sluttbruken fra rundt 60% til mellom 70-75%. Andelen regnes ut fra følgende brøk:

Fornybarandelen= (Produksjon av fornybar el. og forbruk av annen fornybar energi)/(Forbruk av fornybar el. og forbruk av annen fornybar energi + Forbruk av ikke fornybar el. og forbruk av annen fossil energi)

Nærmere detaljer kan du finne i denne presentasjonen, laget av Unni Berge i ZERO:

Det er et stort unntak fra regnestykket, og det er offshorevirksomheten, som står for en relativt stor andel av det norske energiforbruket. I en norsk kontekst virker det svært ulogisk å holde denne sektoren utenfor, spesielt siden det ligger et stort potensiale for å erstatte fossil energi med fornybar i nettopp denne sektoren. Men EU-direktivet er nå engang slik, og det må vi forholde oss til.

Man kan enkelt si at det er to måter å oppnå fornyarandelen på. Enten gjennom produksjon av mer fornybar energi. Eller gjennom reduksjon av det fossile energibruken. Siden offshoresektoren er unntatt, vil man dermed ikke bedre fornybarandelen gjennom elektrifisering isolert sett. Kun gjennom elektrifisering ved hjelp av fornybar energi vil man bedre regnestykket, siden man da øker produksjon av fornybar el. i telleren i fornybarbrøken, uten å endre nevneren. Elektrifisering ved bruk av gasskraftverk med CO2-håndtering vil ikke falle like bra ut, siden man ikke vil få noen effekt på brøken overhodet (Her er det fortsatt en uenighet i forhold til tolkningen).

Bygging av et gasskraftverk med CO2-håndtering for forbruk innenlands vil derimot ha konsekvenser. Kort oppsummert vil man gjennom bygging av et gasskraftverk måtte bygge ut fornybar kraft (eller energieffektivisering)i forhold til fornybarandelen (La oss si 75%) for å opprettholde samme fornybarandel (Så lenge ny produksjon fører til økt forbruk vel å merke). Det sier seg dermed selv at bygging av nye gasskraftverk i Norge vil ha noen samfunnsøkonomiske konsekvenser, og kan fort bli svært ulønnsomt. I land med lavere fornybarandel vil derimot regnestykket se noe annerledes ut. Ved en fornybarandel på for eksempel 25% vil man måtte bygge ut tilsvarende mindre fornybar energi for å holde fornybarandelen stabil.

Avslutningsvis må jeg få lov til å kommentere NVEs kommentarer til fornybardirektivet. I denne artikkelen i TU sier Mari H. Gundersen fra NVE følgende:

Avhengig av forbruksutviklingen kan det bety mellom 20-30 TWh i ny elproduksjon. Per i dag er det ikke klart hva all denne kraften eventuelt skal brukes til, sier Mari H. Gundersen i NVE. – Det store spørsmålet er hva Norge skal bruke denne kraften til. Det er klart det finnes mange gode formål, som å bruke kraften i andre sektorer. Men det spørs om EUs målsetting for 2020 kommer litt brått på, sier Gundersen.

Samtidig sier OD og NVE i “kraft fra land-rapporten:

Det vil være for kostbart å forsyne norsk sokkel med strøm fra fastlandet, og miljøgevinsten ved en slik elektrifisering er høyst usikker.

Kanskje på tide å gi noen et enhetlig ansvar for kraftsituasjonen onshore og offshore?

Jeg følger xkcd med glede, og i dag har de fantastisk stripe om vindkraft:

Alternative Energy Revolution

En artikkel i Teknisk Ukeblad tar for seg en potensiell avtale mellom StatoilHydro og KazMunayGaz om en byttehandel med norsk gass mot Kasakhstansk olje. En slik avtale kan innebære at StatoilHydro får tilgang til ressurser i Kasakhstan mot at KazMunayGaz overtar andeler fra det norske selskapet. Kasakhstan er ifølge Transparency International et problemfyllt land med tanke på menneskerettigheter, korrupsjon og ytringsfrihet.

Sitat: I disse landene går mye av inntektene fra oljesektoren i lommene til vestlige oljearbeidere, mellommenn og lokale tjenestemenn.

Sett i lys av at OLF argumenterer med at man må åpne Lofoten og Vesterålen for oljeleting på bakgrunn av at norsk olje er renere enn den russiske, blir jo denne type avtaler litt tragikomiske. Kanskje verden ikke er like svart/hvit som OLF skal ha det til når alt kommer til alt.

Hallgeir Langeland skal ha honnør for å følge mer en gjennomsnittlig med på norsk oljepolitikk, og har ofte noen uventede utspill rundt norsk oljepolitikk. Et eksempel på et slikt utspill var et forslag om at StatoilHydro bør selge oljen i euro i stedet for dollar, og det siste utspillet er at Norge bør melde seg inn i OPEC. OPEC består av de oljeeksporterende landene Algerie, Angola, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Venezuela. Bakgrunnen er at OPEC har uttalt at de ønsker en høy oljepris, og Langeland mener en vedvarende høy oljepris vil gjøre satsning på fornybar teknologi og energieffektivisering mer attraktivt.

Langeland har et edelt mål med sitt utspill, men jeg mener han bommer grovt. Først og fremst i forhold til hva som vil være effekten, der jeg er enig med Ketil Solvik-Olsen sitt svar i TU, der han påpeker at OPECs fremste (eneste?) mål er å sørge for at olje fremstår mest mulig økonomisk attraktivt på verdensmarkedet. Men også i forhold til at høye oljepriser også gjør prosjekter som utvinning av oljesand mer lønnsomme. Høy oljepris gjør det utvilsomt mer attraktivt å investere i denne type prosjekter, noe som vil gjøre at CO2-utslippene vil øke dramatisk. Når oljeprisen lå på godt over 100$ fatet en periode, så man at interessen for blant annet oljesand steg dramatisk, og tilsvarende er selskapene mer lunkne når oljeprisen nå er på rundt 45$.

Tar man i tillegg med at medlemslandene i OPEC representerer land som på ingen måte har styresett eller styrende verdier som Norge kan være bekjent av, ender Norge lett opp som et gissel for et monopol vi neppe ønsker å være en del av. Klimakrisen må løses, men den må løses av politikere som tar ansvar for utslippene, ikke av et monopol som setter oljeøkonomi fremfor alle andre hensyn.

Daniel Sperling, Director, Institute of Transportation Studies Acting Director, Energy Efficiency Center Professor, Civil & Environmental Engineering Professor, Environmental Science and Policy (puuh), forklarer hvordan god transportpolitikk kan bidra til å kutte klimagassutslippene på The Daily Show:

Lista er ikke Nantucket, og det bor ingen Kennedyer på Smøla, men når den amerikanske komikeren Jon Stewart og hans kolleger gjør narr av vindkraftdebatten i milliardærreservatet i Massachusetts, så er det likevel vanskelig for vindkrafttilhengere å ikke trekke gjenkjennende på smilebåndet.

James Mulva, CEO for ConocoPhillips, holdt en tale 18. februar i London der jeg fant følgende humoritiske poeng (Han snakker om oljenæringens image og behov for mer stakeholderkontakt):

It’s like the executive who was walking down the street when he saw a small child being  attacked by a Rottweiller. Without hesitating, he grabbed the dog with his bare hands and wrestled it to the ground. After a life-and-death struggle, he subdued it and rescued the child. As he lay there bleeding, a passing journalist ran over to ask what happened. “What a story!’ he said when told the details. “Local hero saves child. By the way, what do you do?” “I’m an oil company CEO,” was the answer. And the next day the headline read, “Corporate fat cat strangles family pet.”

Åpenbart en mann som kan være aktuell som innleder til høstens lavutslippskonferanse (program for 2008 finnes her). Har du noen ideer eller ønsker for årets lavutslippskonferanse?

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fikk i dag overrakt Gasscos kartleggingsstudie av mulige tekniske løsninger for integrasjon av gassprosesseringsanlegget og gasskraftverket på Kårstø. I den forbindelse var jeg på NRKs morgensending, både radio og TV. Litt vanskelig å forklare hva en slik intergrasjon er rent teknisk på en kort og folkelig måte, men det var verdt forsøket.

Link til podcast (mp3, 80MB) for radioinnslaget finner du her, TV-innslaget finner jeg ikke på nett (men du kan høre lyden her), og her finner du nyhetsartikkelen jeg skrev i etterkant av overleveringen. Rapporten i sin helhet finner du her.