Nullutslipp.no

Litt reklame for ZERO, siden Regjeringen har som ambisjon at innen 1. oktober skal prinsippene for et felles norsk-svensk sertifikatmarked være på plass. Tirsdag 19. mai arrangerer ZERO seminar i Oslo om grønne sertifikater og mulighetene for et samarbeid mellom Norge og Sverige. Seminaret finner sted på Scandic Edderkoppen i Oslo.

Hovedinnleder er statssekretær i Olje- og energidepartementet Sigrid Hjørnegård . Representanter for norske og svenske myndigheter, selskaper og organisasjoner står også på talelisten.

Mer informasjon, påmelding og program finnes her:

Teknisk Ukeblad setter i seneste utgave fokus på at 11 av 16 tippeligalag har energibedrifter som en av sine hovedsponsorer. Tilsammen 40 millioner kroner bidrar energibedriftene med for å holde nivået på norsk tippeliga på det nivået det er i dag. Direktør Erik S. Winther i Gudbrandsdalen Energi mener dette er meningsløs bruk av strømkundenes penger.

– Det blir ikke billigere strøm til kundene av å sponse landets best betalte primadonnaer, sier Winther.

Vel…Jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker fotball. Jeg har etter første tippeligarunde sett 4 tippeligakamper, dvs. så mange som det er praktisk mulig å se. Siden jeg er født og oppvokst på Romerike er det selvfølgelig Lillestrøm som er Laget med stor L. Slik sett er jeg kanskje inhabil i en slik debatt som det legges opp til. Men jeg mener debatten handler om så mye mer en fotball.

For det første er det ikke gitt at det sponsing av fotball nødvendigvis gir høyere strømpriser. Fastsetting av strømpris er en noe mer avansert øvelse. Og det kan like gjerne være aksjonærene som må betale gjennom redusert overskudd. Men viktigere: Det er ingen stor hemmelighet at motstanden mot utbygging av ny energi skaper konflikter, enten det dreier seg om vindkraft, småkraft eller nødvendige kraftledninger for å transportere energien. Det er heller ikke noen hemmelighet at jo større fordeler et lokalmiljø får gjennom en utbygging, jo mer velvillig er man til utbyggingen. Blant annet derfor mener jeg at en lokal ressursskatt på energiproduksjon hadde vært et svært godt virkemiddel for å få fortgang på utbyggingen av ny, fornybar energi i Norge. Og her kommer fotballen inn. En stor andel av folk liker fotball, og de ser på fotball. Å synliggjøre at en del av fortjenesten brukes lokalt, er et glimrende grep for å skape entusiasme rundt utbygging av ny energi. Nå skal det sies at man ikke nødvendigvis må bruke penger på toppfotball. Man kan like gjerne bruke det på kultur eller breddeidrett. Og det er det mange bedrifter som gjør. Men jeg tror både fotballelskere og mange bedriftseiere kan enes om at sponsing av for eksempel Odd eller Viking alt i alt neppe er slik dårlig pengebruk som det gis inntrykk av.

EUs fornybardirektiv har vært en het potet for den norske regjeringen, men omsider har Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen gått med på at direktivet er EØS-relevant. Dermed gjenstår “bare” forhandlingene med EU om hvilke forpliktelser Norge skal ta på seg. Man kan se for seg at EU kan velge to ulike strategier: Enten at Norge får så høy andel som overhodet mulig, siden EU-landene allerede har tatt på seg store forpliktelser. Eller at man lar Norge slippe billig unna, for siden at EU-landene oppfyller sine forpliktelser i Norge gjennom såkalt statistisk overføring eller andre mekanismer. Skulle jeg ha satset penger, ville jeg satse på at EU velger førstnevnte strategi. Noe annet hadde vært overraskende. Tidligere Olje- og Energiminister Åslaug Haga har vært tydelig på at Norge bør ta på seg så høye forpliktelser som mulig, i stedet for å prøve å prute på forpliktelsene.

– Jeg mener det er et fullstendig feil signal å sende, fordi det vitner om at Norge ikke er rede til å ta store tak. Man løser ikke miljøkrisen uten å løse energiutfordringene. Dessuten har Norge et betydelig potensial, sier Haga til avisen.

Det er forventet at Norge må øke sin fornybarandel på sluttbruken fra rundt 60% til mellom 70-75%. Andelen regnes ut fra følgende brøk:

Fornybarandelen= (Produksjon av fornybar el. og forbruk av annen fornybar energi)/(Forbruk av fornybar el. og forbruk av annen fornybar energi + Forbruk av ikke fornybar el. og forbruk av annen fossil energi)

Nærmere detaljer kan du finne i denne presentasjonen, laget av Unni Berge i ZERO:

Det er et stort unntak fra regnestykket, og det er offshorevirksomheten, som står for en relativt stor andel av det norske energiforbruket. I en norsk kontekst virker det svært ulogisk å holde denne sektoren utenfor, spesielt siden det ligger et stort potensiale for å erstatte fossil energi med fornybar i nettopp denne sektoren. Men EU-direktivet er nå engang slik, og det må vi forholde oss til.

Man kan enkelt si at det er to måter å oppnå fornyarandelen på. Enten gjennom produksjon av mer fornybar energi. Eller gjennom reduksjon av det fossile energibruken. Siden offshoresektoren er unntatt, vil man dermed ikke bedre fornybarandelen gjennom elektrifisering isolert sett. Kun gjennom elektrifisering ved hjelp av fornybar energi vil man bedre regnestykket, siden man da øker produksjon av fornybar el. i telleren i fornybarbrøken, uten å endre nevneren. Elektrifisering ved bruk av gasskraftverk med CO2-håndtering vil ikke falle like bra ut, siden man ikke vil få noen effekt på brøken overhodet (Her er det fortsatt en uenighet i forhold til tolkningen).

Bygging av et gasskraftverk med CO2-håndtering for forbruk innenlands vil derimot ha konsekvenser. Kort oppsummert vil man gjennom bygging av et gasskraftverk måtte bygge ut fornybar kraft (eller energieffektivisering)i forhold til fornybarandelen (La oss si 75%) for å opprettholde samme fornybarandel (Så lenge ny produksjon fører til økt forbruk vel å merke). Det sier seg dermed selv at bygging av nye gasskraftverk i Norge vil ha noen samfunnsøkonomiske konsekvenser, og kan fort bli svært ulønnsomt. I land med lavere fornybarandel vil derimot regnestykket se noe annerledes ut. Ved en fornybarandel på for eksempel 25% vil man måtte bygge ut tilsvarende mindre fornybar energi for å holde fornybarandelen stabil.

Avslutningsvis må jeg få lov til å kommentere NVEs kommentarer til fornybardirektivet. I denne artikkelen i TU sier Mari H. Gundersen fra NVE følgende:

Avhengig av forbruksutviklingen kan det bety mellom 20-30 TWh i ny elproduksjon. Per i dag er det ikke klart hva all denne kraften eventuelt skal brukes til, sier Mari H. Gundersen i NVE. – Det store spørsmålet er hva Norge skal bruke denne kraften til. Det er klart det finnes mange gode formål, som å bruke kraften i andre sektorer. Men det spørs om EUs målsetting for 2020 kommer litt brått på, sier Gundersen.

Samtidig sier OD og NVE i “kraft fra land-rapporten:

Det vil være for kostbart å forsyne norsk sokkel med strøm fra fastlandet, og miljøgevinsten ved en slik elektrifisering er høyst usikker.

Kanskje på tide å gi noen et enhetlig ansvar for kraftsituasjonen onshore og offshore?

Jeg følger xkcd med glede, og i dag har de fantastisk stripe om vindkraft:

Alternative Energy Revolution

Lista er ikke Nantucket, og det bor ingen Kennedyer på Smøla, men når den amerikanske komikeren Jon Stewart og hans kolleger gjør narr av vindkraftdebatten i milliardærreservatet i Massachusetts, så er det likevel vanskelig for vindkrafttilhengere å ikke trekke gjenkjennende på smilebåndet.