Nullutslipp.no

Mongstad

Hege Ulstein kaller Jens Stoltenberg ned på jorda i en kommentar i Dagsavisen lørdag 19. september. Det er Stoltenbergs forsøk på å ”trylle bort” klimaproblemene gjennom CO2-fangst, som er hennes bekymring i sammenhengen. Som bevisføring presenteres syv påstander. Men fakta står aldri for seg selv, de må alltid sees i en større sammenheng. Og journalister har et stort ansvar som videreformidlere av informasjon. De siste årene har vi sett journalistikk som ukritisk setter på trykk påstander fremsatt av ulike aktører, aktører som ofte har en klar egeninteresse. Påstander som at el-biler ikke er klimavennlig, hydrogenbiler øker CO2-utslippene, biodrivstoff er direkte klimaskadelig i enhver form, oljefyring er bra for klimaet og fornybar energi gir høyere klimagassutslipp fører til det som etter hvert må oppsummeres som et apatiens evangelium. Denne gangen er det altsåCO2-fangst som ligger slakteklar for journalistenes avlivende penn.

For å ikke lage noen uklarheter: Dette blogginnlegget må ikke leses som et forsvar for bruk av fossilt brensel. Et ikke-fornybart energisystem vil aldri bli bærekraftig. Bruk av CO2-fangst og lagring må ikke være en sovepute for utviklingen av fornybar energi og energieffektivisering. Utfordringen er stor nok som den er, om vi ikke også skulle fortsette å sløse med energien. Ren energi vil være et knapphetsgode i tiår framover. De store energimengdene som nå bare blåser og bølger forbi uten at vi utnytter dem, medfører at vi i dag tapper energi fra banken i bakken. Men bruk av energi til CO2-fangstformål er ikke noe mindre legitimt enn annen energibruk, snarere tvert imot. Fra et miljøsynspunkt er ikke problemet i dag at det finnes for lite, men for mye fossilt tilgjengelig til å endre klimaet.

”Hvorfor skal vi bruke penger på dette, når vi uansett må over på fornybar energi” spør Ulstein. Mitt hovedpoeng er at det som skiller FNs klimapanel (IPCC) mest ambisiøse scenario for kutt i utslippene i forhold til de andre scenarioene, er en sterk vektlegging av bruken av CO2-fangst og lagring, i tillegg til økt satsing på ikke-fossile energikilder. Jeg mener CO2-fangst og deponering ikke står i veien for, men er et helt nødvendig supplement for å oppnå store klimagassreduksjoner på svært kort tid. Selv i de mest optimistiske scenarioene for fornybar energi har man store problemer med å erstatte dagens fossile energi, og i tillegg dekke energiveksten de neste 40 årene. At olje og gass tar slutt er et velkjent faktum, men Ulstein glemmer overskriften i doktorgradsavhandlingen hun selv henviser til (”Kolets återkomst”). Kull er det (dessverre) nok av, og de store kullreservene ligger i de samme områdene som man spår vil ha en eksplosiv energivekst de kommende tiårene. Vi vet også at store deler av utslippene kommer fra prosessutslipp i industrien, som ikke like enkelt lar seg erstatte med en vindmølle. I Norge har vi for eksempel utslippene fra aluminiumsindustrien, smelteverk, kunstgjødselproduksjon og metanolproduksjon. Dette er alle eksempler på industriutslipp som krever en god klimaløsning.

”Det er ikke plass til all CO2en”, påstår Ulstein. Det er ærlige svaret på påstanden er at det vet vi ikke. Og det vet ikke Hege Ulstein heller. Det er årsaken til at forskere verden over nå prøver å lage realistiske estimater for å gi oss svaret. At olje og gass tar mer plass enn CO2 er i alle fall et fullstendig blindspor, all den tid at noen av de mest aktuelle lagringsalternativene er såkalte akviferer og ikke nødvendigvis tomme olje- og gassfelt. Man tror at Utsiraformasjonen (som nettopp er en slik akvifer) i Nordsjøen har betydelig kapasitet, men bare grundige undersøkelser kan gi oss gode nok svar. Påstanden i Ulsteins kommentar om at det er manglende lagringskapasitet i Kina og India blir enda mer problematisk, siden dataene for de landene er svært mangelfulle sammenlignet med et relativt godt kjent nordsjøbasseng.

De siste årene har det pågått en diskusjon i akademia rundt lagringssikkerheten for CO2, med argumenter og aktører som ivaretar alle sider av debatten. Debatten er viktig og riktig, og understreker behovet for gode rammeverk rundt lagringen av CO2. Og alle politiske initiativ og foreslåtte rammeverk viser at man har forstått alvoret i spørsmålene som reises. Men hovedkonklusjonene så langt er at det er fornuftig å fortsette arbeidet med CO2-fangst og lagring, og Norges satsning er et ledd i dette. Et lager for CO2 kan sammenlignes med en svamp, ikke en ballong. Sjansen for ”blowouts” er således minimal, og risikoen for lekkasjer (i et velegnet lager synker CO2 nedover, ikke oppover) er liten. Vi må uansett ikke glemme at den CO2en vi snakker om å deponere, er CO2 som alternativt ville blitt sluppet ut i atmosfæren. Om vi kan klare å fange en andel av CO2en fra de store punktkildene, har vi tatt vi et godt skritt videre på veien mot nullutslippsamfunnet.

CO2-fangst og -lagring innebærer fossil energi vil bli dyrere, og således åpner opp det fossile energisystemet slik at fornybar energi i så stor grad som mulig kan fases inn. CO2-fangst og deponering er på denne måten den reelle klimabroen fra et fossilt til et fornybart energisystem. Men så lenge vi benytter fossil energi, må vi fjerne CO2 og begrave den i bakken for at det skal fortsette å være levelig for mange av dagens arter og økosystem. Og om ikke det skulle være nok, vil teknologien i fremtiden vise seg å blir svært nyttig for å fjerne CO2 fra atmosfæren, gjennom deponering av CO2 fra biologisk materiale. Hovedproblemet er at det går alt for sent. Derfor krever klimaet sin månelanding.

Les også Andreas Halses svar til samme kommentar fra Ulstein.

Sier en politiker “Aker” i disse dager, finnes det garantert et mikrofonstativ som fatter interesse for det man har å si. PR-eksperter, mediekommentatorer og politiske kommentatorer har hatt “the golden years” de siste ukene, som nådde klimakset i gårsdagsens pressekonferanse med Røkke i en kledelig hovedrolle (selv fant jeg pressekonferansen svært fornøyelig, spesielt den første timen og spesielt pga. #aker på Twitter.).

Etter at flere journalister har ringt de siste ukene for å grave i et mulig samrøre mellom Aker og staten rundt CCS-prosjektene på Kårstø og Mongstad, kommer dagens artikkel i TU egentlig ikke som noen stor overraskelse. Men for en avsløring..! En underavdeling av Aker Solutions (Ikke Aker Clean Carbon, som holder til på Fornebu) deler kontorbygg (Som også huser mange andre bedrifter), og dermed kantine, med Gassnova i Porsgrunn. Og derfor er Høyre og Frp (Et Frp som stemte for statens oppkjøp i Aker i juni 2007) bekymret for samrøre. Gassnovadirektør Bjørn-Erik Haugen forklarer det på følgende måte:

– Vi leier lokaler i et næringsbygg med en rekke bedrifter. Her har også Aker en avdeling. Hvem de er og hva de driver med, har jeg ingen anelse om, sier Haugan…Vi har vært her siden 2005 og dette var det klart beste lokalet vi kunne få i Porsgrunn. At vi deler kantine, er helt uproblematisk.

Jeg trodde egentlig ikke at det ville komme som en overraskelse at industrinorge faktisk ikke er større en at bedrifter samlokaliseres i samme bygg, at næringslivsaktører går på de samme middagsselskapene og deler de samme interessene. What goes around, comes around her på berget. Kanskje spesielt i oljebransjen. Derfor er det helt tvingende nødvendig med full åpenhet i offentlige prosesser (kanskje noe å ta tak i opp mot norsk oljeforvaltning?), men å mistenkliggjøre offentlige organer og norske bedrifter på bakgrunn av nevnte samlokalisering er å koke tynn suppe på en nellikspiker. Skjerpings!

PS: For de som vil lese noe annet et Aker, anbefaler jeg E24s faste spaltister, f.eks Einar Håndlykken som (ikke) spår om fremtiden. For de som er bilinteresserte, kan jeg anbefale å stikke til Youngstorvet for å sjekke ut Klimabil på lørdag.

Noen ganger tror jeg politikere skulle ønske at det fantes en Ctrl-Z i politikken. I alle fall håper jeg Erna Solberg føler det sånn etter dette utsagnet til TU:

En av de store feiltolkningene i Norge er at olje- og gassvirksomheten er et klimaproblem. Det er det ikke. Gasseksport til Europa er en del av løsningen på klimautfordringen. Det er spesielt å høre at alt innen olje og gass er fysjom.

Vel, jeg har argumentet for at olje og gass har en viss fremtid med CCS, men når Solberg i samme intervju trekker i tvil verdien av Mongstadprosjektet, fremstår dette utsagnet som noe lettvint.

Andre nyheter, av mer positiv og internasjonal karakter, den siste uka:

- EPA (US Environmental Protection Agency) har annonsert plan om å regulerer karbonutslipp.

- Obama legger frem planer for høyhastighetstog.

- Texas er på topp som den staten med mest vindkraft.

- En nedbrytbar PeePoo bag kan forbedre saniteten i den tredje verden.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fikk i dag overrakt Gasscos kartleggingsstudie av mulige tekniske løsninger for integrasjon av gassprosesseringsanlegget og gasskraftverket på Kårstø. I den forbindelse var jeg på NRKs morgensending, både radio og TV. Litt vanskelig å forklare hva en slik intergrasjon er rent teknisk på en kort og folkelig måte, men det var verdt forsøket.

Link til podcast (mp3, 80MB) for radioinnslaget finner du her, TV-innslaget finner jeg ikke på nett (men du kan høre lyden her), og her finner du nyhetsartikkelen jeg skrev i etterkant av overleveringen. Rapporten i sin helhet finner du her.