Nullutslipp.no

I skyggen av Goliatproposisjonen, har Regjeringen i dag også lagt frem forvaltningsplanen for Norskehavet. OLF er litt misfornøyde med for mange stengte områder, og for mye krav. Det er jo forsåvidt betryggende, og både Møreblokkene, Sularevet og Iverryggen er nå vernet frem til 2014 (Ingen varig vern altså, men en liten seier er det jo).. Men en ting har glidd igjennom medias søkelys: Jan Mayen åpnes for petroleumsvirksomhet.

I planen står det følgende:

Jan Mayen/Vesterisen
Regjeringen går inn for å starte en åpningsprosess i havområdet på norsk side ved Jan Mayen med sikte på tildeling av konsesjoner. Første steg i denne prosessen er å kartlegge ressursgrunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området nærmere, og å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Basert på resultatene fra konsekvensutredningen vil regjeringen ta stilling til aktivitetsrammene.
Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, skal det imidlertid ikke foregå petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 30 km rundt Jan Mayen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at Jan Mayen kan benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor dette beltet. I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen vil regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet nær Jan Mayen på nytt. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området.
I dette området kan det også være andre mineralressurser enn petroleum. Gjennom denne forvaltningsplanen legges det ikke begrensinger på kartlegging og utvinning av disse.

Den arktiske front
Regjeringen går ikke inn for å åpne øvrige områder for petroleumsvirksomhet i Den arktiske front nå. Regjeringen vil vurdere dette spørsmålet på nytt i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014.

Wow! God mediastrategi fra regjeringens side! Den siste skansen før oljeleting i arktiske strøk åpnes for olje, uten noen spesiell oppmerksomhet i media.  Heldigvis har nå Bellona plukket opp saken, og det samme har NU, men det gjenstår om noen fler faktisk forstår hva dette innebærer.

Foto: Natur og Ungdom

I dag er regjeringen blitt historisk gjennom sitt vedtak om å fremme plan for utvikling og drift av Goliatfeltet i Barentshavet. Regjeringen vil dermed bli husket som den rød-grønne regjeringen som åpnet Barentshavet for oljevirksomhet. Regjeringen setter i sin tillatelse til utbygging og drift krav til at man faser ut drift i turbinen på sikt i 2017. Fra dag en vil rundt halvparten av energiforsyningen være strøm fra land (Utslipp på rundt 130 000  tonn CO2 i året, sjekk forøvrig mer fakta i et tidligere blogginnlegg).

I stortingsproposisjonen er dette beskrevet på følgende måte:

Det er stilt vilkår om at operatøren skal vurdere om man kan øke kapasiteten på kabelen for overføring av kraft fra land. Departementet kan pålegge operatøren å øke kapasiteten på kabelen. Det stilles videre krav til at det skal legges til rette for innkopling av en ekstra kabel for overføring av kraft fra land på innretningen.
Departementet vil også stille krav til at operatøren skal melde strømforbruket knyttet til at innretningen kun benytter kraft fra land fra 2017 til Statnett SF innen 31.12.09.
Rettighetshaverne skal fremlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat for departementet så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men uansett senest 01.01. 2019. Planen skal omfatte videre fremdrift, tiltakskostnader og tekniske utfordringer av å øke bruken av kraft fra land. Dersom tiltakskostnadene er på et nivå som gjør at tiltaket er hensiktsmessig å iverksett under den gjeldende klimapolitikk, og de tekniske utfordringer etter departementets oppfatning er akseptable vil departementet, i dialog med rettighetshaverne, vurdere om og hvordan det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke bruken av kraft fra land på Goliat.

Hvordan man skal tolke dette er litt utydelig, men det er på det rene at man KAN øke kapasiteten i kabelen fra land allerede nå, i alle fall opp til rundt 100MW uten å måtte endre leggeskip eller andre komplikasjoner.

Når det gjelder 2017 (19?) skal ENI utarbeide en plan for innfasing av mer kraft fra land. Om hva det innebærer er litt utydelig, så er neste setning enda mer utydelig (mine uthevinger) : Dersom tiltakskostnadene er på et nivå som gjør at tiltaket er hensiktsmessig å iverksette under den gjeldende klimapolitikk, og de tekniske utfordringer etter departementets oppfatning er akseptable vil departementet, i dialog med rettighetshaverne, vurdere om og hvordan det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke bruken av kraft fra land på Goliat.

Kunne man ikke bare skrevet “Når kraftsituasjonen på land er god nok, pålegges ENI full elektrifisering”? Eller sagt at utbyggingen fikk vente til strømsituasjonen på land ble tilfredsstillende? Miljøbevegelsen varsler omkamp om Goliat, og grunnene er mange for å ønske at de lykkes.

I dag, lørdagen på SVs landsmøte, melder Bergens Tidende at regjeringen planlegger å gi oljeselskapet ENI lov til å starte utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet. Utslippet i forbindelse med produksjonen vil bli på inntil 180.000 tonn CO2 i året.  Det er lite sammenlignet med utbyggingen av Skarv-feltet (500 000 tonn i året), som fikk grønt lys for litt over ett år siden, men symbolverdien er langt større. Goliat kan bli det første oljefeltet satt i produksjon i de sårbare nordområdene, og det ligger kun 48 km fra land. Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom (Sjekk NUs kampanje mot Goliat her) har følgende karakteristikk om en tillatelse til utbygging som følger:

– Det viser at regjeringen driter både i miljøet og sin egen forvaltningsplan for Barentshavet. Jeg fatter heller ikke hvordan de skal kunne forsvare dette i en klimasammenheng.

Kystverket og SFT var også kritiske i sine høringsuttalelser til plan for utvinning og drift.

Ifølge BT vil regjeringen gi tilltatelse til utbygging og drift i løpet av våren, der man setter krav til at man faser ut drift i turbinen på sikt (Rent teknisk sett kan man allerede nå øke størrelsen på kabelen til 100MW, og installere en ekstra elektrisk boiler for helelektrifisering fra dag 1.). På et landsmøte der SV har signalisert at man setter miljø og klima høyest, må dette oppslaget komme som en skikkelig kalddusj. Fra før har regjeringen blant annet gitt flere tillatelser til leteboring en noen annen regjering, og man har gitt tillatelse til Skarvutbyggingen. Nå kan regjeringen også bli husket som den som åpnet nordområdene for oljevirksomhet. Ikke akkurat et lett utgangpunkt før valgkampen setter igang for alvor, der SV har varslet at vern av Lofoten er prioritet nummer 1 i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Fakta om Goliat:

Lokalitet: Blokk 7122/7-1 i Barentshavet nordvest for Hammerfest, 50 km sørøst for Snøhvit.
Utbygger og partner: ENI 65% og StatoilHydro (35%).
Olje og gassreserver: 100 millioner fat.
Utbyggingsløsning: Bygges ut med FPSO levert av Sevan Marine. FPSOen er 100% elektrisk drevet, ingen direktedrevne kompressorer eller lignende.

Goliat skal i følge planen delelektrifiseres via en 60MW AC kabel. Det skal installeres en GE 2500+ turbin (dualfuel lavNOx turbin) med en effekt på 31,5 MW strøm + 31,5 MW varme. Virkningsgraden er opp mot 75% termisk effektivitet (37-38% elektrisk virkningsgrad). Det skal også installeres tre elektriske heatere på 5 MW hver, totalt 15 MW.

Feltet vil ha et elkraftbehov på 50-60 MW og et varmebehov på 30-38 MW, noe varierende over feltets levetid.  Eller mer presist: De vil bruke 54 MW strøm de første produksjonsårene, som vil falle utover perioden. De vil ha behov for 38 MW varme i begynnelsen, som vil falle ned mot 18 MW i første halvdel av produksjonsperioden. Det vil si at man kan klare, ved å installere en ekstra elektrisk heater på 5 MW (som det settes av plass til), å kjøre anlegget med kraft fra land etter noen år, litt avhengig av hvor mye kraft kabelen faktisk kan transportere.

Valgt løsning (ved drift av turbinen på rundt 50 % last), vil medføre utslipp på totalt 1,5 mill. tonn CO2 over levetiden. Maksimale utslipp av CO2 vil ligge på 180 000 tonn pr. år hvorav ca. 160 000 tonn er knyttet til kraftgenerering og resten til fakling. Imidlertid forventes en optimalisering av kraftbehovet i driftsfasen med påfølgende reduserte utslipp til luft som konsekvens. I tillegg er det en forventning om at faklingsnivået vil være lavere enn prognosert,

Sidespor: Forsyning- og beredskapsfatøyene slipper ut litt over 84 000 tonn CO2 fra 2011-2014, samt at helikoptertrafikk genererer ca. 1000 tonn CO2.

Andre som blogger om denne saken:

- Filip Rygg

En artikkel i Teknisk Ukeblad tar for seg en potensiell avtale mellom StatoilHydro og KazMunayGaz om en byttehandel med norsk gass mot Kasakhstansk olje. En slik avtale kan innebære at StatoilHydro får tilgang til ressurser i Kasakhstan mot at KazMunayGaz overtar andeler fra det norske selskapet. Kasakhstan er ifølge Transparency International et problemfyllt land med tanke på menneskerettigheter, korrupsjon og ytringsfrihet.

Sitat: I disse landene går mye av inntektene fra oljesektoren i lommene til vestlige oljearbeidere, mellommenn og lokale tjenestemenn.

Sett i lys av at OLF argumenterer med at man må åpne Lofoten og Vesterålen for oljeleting på bakgrunn av at norsk olje er renere enn den russiske, blir jo denne type avtaler litt tragikomiske. Kanskje verden ikke er like svart/hvit som OLF skal ha det til når alt kommer til alt.

Hallgeir Langeland skal ha honnør for å følge mer en gjennomsnittlig med på norsk oljepolitikk, og har ofte noen uventede utspill rundt norsk oljepolitikk. Et eksempel på et slikt utspill var et forslag om at StatoilHydro bør selge oljen i euro i stedet for dollar, og det siste utspillet er at Norge bør melde seg inn i OPEC. OPEC består av de oljeeksporterende landene Algerie, Angola, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Venezuela. Bakgrunnen er at OPEC har uttalt at de ønsker en høy oljepris, og Langeland mener en vedvarende høy oljepris vil gjøre satsning på fornybar teknologi og energieffektivisering mer attraktivt.

Langeland har et edelt mål med sitt utspill, men jeg mener han bommer grovt. Først og fremst i forhold til hva som vil være effekten, der jeg er enig med Ketil Solvik-Olsen sitt svar i TU, der han påpeker at OPECs fremste (eneste?) mål er å sørge for at olje fremstår mest mulig økonomisk attraktivt på verdensmarkedet. Men også i forhold til at høye oljepriser også gjør prosjekter som utvinning av oljesand mer lønnsomme. Høy oljepris gjør det utvilsomt mer attraktivt å investere i denne type prosjekter, noe som vil gjøre at CO2-utslippene vil øke dramatisk. Når oljeprisen lå på godt over 100$ fatet en periode, så man at interessen for blant annet oljesand steg dramatisk, og tilsvarende er selskapene mer lunkne når oljeprisen nå er på rundt 45$.

Tar man i tillegg med at medlemslandene i OPEC representerer land som på ingen måte har styresett eller styrende verdier som Norge kan være bekjent av, ender Norge lett opp som et gissel for et monopol vi neppe ønsker å være en del av. Klimakrisen må løses, men den må løses av politikere som tar ansvar for utslippene, ikke av et monopol som setter oljeøkonomi fremfor alle andre hensyn.

James Mulva, CEO for ConocoPhillips, holdt en tale 18. februar i London der jeg fant følgende humoritiske poeng (Han snakker om oljenæringens image og behov for mer stakeholderkontakt):

It’s like the executive who was walking down the street when he saw a small child being  attacked by a Rottweiller. Without hesitating, he grabbed the dog with his bare hands and wrestled it to the ground. After a life-and-death struggle, he subdued it and rescued the child. As he lay there bleeding, a passing journalist ran over to ask what happened. “What a story!’ he said when told the details. “Local hero saves child. By the way, what do you do?” “I’m an oil company CEO,” was the answer. And the next day the headline read, “Corporate fat cat strangles family pet.”

Åpenbart en mann som kan være aktuell som innleder til høstens lavutslippskonferanse (program for 2008 finnes her). Har du noen ideer eller ønsker for årets lavutslippskonferanse?

Konkraft-rapport nummer 5, “Petroleumsnæringen og klimaspørsmål” ble presentert for olje og energiminister Terje Riis – Johansen i går, sammen med en rapport om næringsutvikling i nordområdene. Mange har etterhvert blitt svært flinke til å produsere rapporter om hvorfor norske klimagasssutslipp er bra for det globale miljøet, og endog hvorfor økte norske klimagassutslipp tjener det godes hensikt. Det er hevdet at gasskraft uten rensing i Norge er bra for klimaet (Strøm produsert av gasskraft erstatter strøm produsert av kull), det er hevdet at norsk gasseksport er bra for klimaet (Norsk “ren” gass erstatter skittent kull, et klimatiltak vil spare verden for 93 millioner tonn CO2 hevder OLF) og det hevdes at norsk oljeproduksjon er bra for klimaet (Norsk “ren” olje erstatter skitten russisk olje, hvis verden nå endelig hadde vært så enkel). Kort oppsummert: Det vi holder på med er det beste for miljøet, i alle fall globalt sett. Og tilfeldigvis det beste for norske økonomiske interesser kan man føye til.

Per Terje Vold i OLF har ikke ubeskjedent hevdet at klimaet faktisk taper på at vi ikke henter opp norsk olje og gass:

– Lar vi to milliarder fat olje bli værende i undergrunnen, mister vi verdier for 100 milliarder kroner. Ved å bruke den samme summen på CO2-håndtering, vil utslippene kunne reduseres med nær 150 millioner tonn. For den samme summen kan Norge kjøpe klimakvoter tilsvarende 400 millioner tonn. Hvis vi ønsker å få mest mulig klimaeffekt ut av pengene, er det er et dyrt klimatiltak å la være å produsere olje og gass, sier Per Terje Vold. To miliarder fat olje tilsvarer et felt som Åsgard.

NB: 2 milliarder fat olje = <1 milliard tonn CO2. (red.anm)

Logikken som brukes her må da være som følger:

Blankofullmakt

Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted
om vi hadde latt være å

……………………….….
(fyll ut)

NB: Vi er alle helt, fullstendig, hundre prosent, maktesløse (red.anm).

Da har vi dannet et bakteppe for rapporten. Elektrifiseringsspørsmålet er stort sett en beskrivelse av “Kraft fra land“-studien, som blant andre ZERO har kommentert. Ellers gjentas mantraet om at petroleumsnæringen allerede er de som har høyest CO2-avgift, som beskrevet på side 98, og at det er billigere og mer kostandseffektive tiltak som kan gjøres i andre sektorer. Stort sett presenteres det altså lite ny informasjon, men den kunne ha fungert fint som et nyttig oppslagsverk, siden det samler mye tilgjengelig informasjon om klimautslipp fra petroleumssektoren. Når jeg sier kunne, er det fordi noen forhold trenger å bli satt litt mer i sammenheng.

For det første må det nevnes at IPCCs klimamål, som er beskrevet på side 16 i rapporten, tilsier at den vestlige verden må kutte sine klimautslipp med 25-40% innen 2020 og 80-95% innen 2030. Med normal utvikling på sokkelen vil utslippene være de samme som i dag i 2020 (25 av samlede norske klimautslipp, 28% i 2020), og halvert i 2030 pga. redusert utvinning. Altså ikke i nærheten av målene som IPCC anbefaler. Dernest regner man utslippskutt som “hvor ille kunne det ikke vært”. For å eksemplifisere poenget:

På side 31 i rapporten gis det inntrykk av at petroleumsnæringen har spart Norge for 40 millioner tonn CO2 i tidsrommet 1994-2007 (Utslippene fra samme sektor vokste i samme tidsrom med 80%, men man regner her på hvor ille det kunne vært hvis ikke man hadde gjort noen tiltak i det hele tatt). I utgangspunktet er det noe merkelig å regne på hvor mye utslipp man har kuttet ved å slippe ut CO2. Hvis jeg bygger et energieffektivt kullkraftverk fremfor et skikkelig ineffektivt et, ville jeg fortsatt ikke turt å hevde at jeg var klimavennlig. Men de om det, man har til og med lagt inn en mer tekonologipessimistisk referansebane en oljedirektoratet frem mot 2020. De konkrete besparelsene fra 1994-2007 er i alle fall som følger:

- CO2-deponering på Sleipner: 11.2 millioner tonn CO2. Et godt tiltak der man fjerne overskuddsCO2 fra naturgassen før eksport og lagrer det i Utsiraformasjonen, der alternativet hadde vært å slippe CO2en rett ut i atmosfæren.

- Kollsnes (inkl. Troll A): 6.0 millioner tonn CO2. Her hadde alternativet vært null utbygging (og dermed null utslipp), siden prosessanlegget var for tungt til å kunne plasseres offshore, og man dermed ikke hadde noe alternativ i forhold til utbyggingen. Utslippskuttet er dermed ikke særlig reellt.

- Ormen Lange: 0.25 millioner tonn CO2. Et reellt tiltak, der man la prosessanlegget på land.

- Energieffektivisering: 12,8 millioner tonn CO2. En del relle tiltak, som redusert fakling. Men alternativet til bedre turbiner hadde vært elektrifisering, ikke gamle, ineffektive og uøkonomiske turbiner.

- Ekofisk II: 9,8 millioner tonn CO2. Igjen hadde alternativet vært null utbygging, siden man sto i en situasjon der plattformene sank i havet. Alternativet ville vært å la de synke og la oljen ligge. At man installerte nye turbiner som var mer energieffektive når man først ble tvunget til å gjøre noe er ikke spesielt overraskende. Igjen, ikke et spesielt rellt tiltak.

Hvis bilprodusentene hadde laget en analyse der man hadde forutsatt null teknologisk utvikling frem til 2020, og hadde hevdet at alle teknologiske forbedringer hadde vært klimareduksjoner som skulle godskrives sektoren, hadde man bedt om bråk. Likeledes hadde man bedt om bråk hvis man hadde hevdet at å gjøre noe som er tvingende nødvendig, og man samtidig oppnår CO2-reduksjoner gjennom å gjøre det, er klimatiltak som føres som bevis på at det man gjør er helt ok. Og dette er poenget mitt. Alternativet må jo alltid være null utslipp, også for petroleumsnæringen. Så får man heller ta en redelig kamp om hvorvidt oljeproduksjon med påfølgende klimautslipp er verdt prisen. Slikt kan man i alle fall forholde seg til.

*Oppdatert: Les forøvrig Astrid Sverredotters Dypvik glimrende kommentar om kvoter og olje i db 24. mars, som en oppfølger på DNs 10 sider om norsk olje og kvotepolitikk i lørdag 21. mars.

Til slutt noe som er litt på siden:

På side 82 er Snøhvitanlegget beskrevet som følger:

Det eksisternde gasskraftverket (tilhørende tog I) på Snøhvit driftes av effetkive turbiner med varmegjenvinning (WHRU). Dette kraftanlegget gir en effekt på rundt 70 prosent. anlegget har knapt med plass og er ikke designet for CCS.

Dette er litt pussig, siden Regjeringen i St.prp. nr. 35 (2001-2002) utbygging, drift og anlegg på Snøhvit skriver:

Videre er det satt av plass på LNG-anlegget for mulig framtidig teknologi som kan bidra til ytterligere reduksjon i utslipp av klimagasser og NO_x…Departementet legger til grunn at operatøren i framtiden tilstreber å benytte utslippsreduserende teknologi som kan bidra til ytterligere reduksjon av klimagasser og NO_x til atmosfæren dersom slik teknologi blir tilgjengelig.

Og så viser det seg at det ikke er plass. Akk, det gikk ikke bra fordi vi lå på sofaen og tenkte at det har gått bra før. Eller for å sitere George Bush jr: “You can fool some of the people all the time, and those are the ones you want to concentrate on.”