Nullutslipp.no

EUs fornybardirektiv har vært en het potet for den norske regjeringen, men omsider har Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen gått med på at direktivet er EØS-relevant. Dermed gjenstår “bare” forhandlingene med EU om hvilke forpliktelser Norge skal ta på seg. Man kan se for seg at EU kan velge to ulike strategier: Enten at Norge får så høy andel som overhodet mulig, siden EU-landene allerede har tatt på seg store forpliktelser. Eller at man lar Norge slippe billig unna, for siden at EU-landene oppfyller sine forpliktelser i Norge gjennom såkalt statistisk overføring eller andre mekanismer. Skulle jeg ha satset penger, ville jeg satse på at EU velger førstnevnte strategi. Noe annet hadde vært overraskende. Tidligere Olje- og Energiminister Åslaug Haga har vært tydelig på at Norge bør ta på seg så høye forpliktelser som mulig, i stedet for å prøve å prute på forpliktelsene.

– Jeg mener det er et fullstendig feil signal å sende, fordi det vitner om at Norge ikke er rede til å ta store tak. Man løser ikke miljøkrisen uten å løse energiutfordringene. Dessuten har Norge et betydelig potensial, sier Haga til avisen.

Det er forventet at Norge må øke sin fornybarandel på sluttbruken fra rundt 60% til mellom 70-75%. Andelen regnes ut fra følgende brøk:

Fornybarandelen= (Produksjon av fornybar el. og forbruk av annen fornybar energi)/(Forbruk av fornybar el. og forbruk av annen fornybar energi + Forbruk av ikke fornybar el. og forbruk av annen fossil energi)

Nærmere detaljer kan du finne i denne presentasjonen, laget av Unni Berge i ZERO:

Det er et stort unntak fra regnestykket, og det er offshorevirksomheten, som står for en relativt stor andel av det norske energiforbruket. I en norsk kontekst virker det svært ulogisk å holde denne sektoren utenfor, spesielt siden det ligger et stort potensiale for å erstatte fossil energi med fornybar i nettopp denne sektoren. Men EU-direktivet er nå engang slik, og det må vi forholde oss til.

Man kan enkelt si at det er to måter å oppnå fornyarandelen på. Enten gjennom produksjon av mer fornybar energi. Eller gjennom reduksjon av det fossile energibruken. Siden offshoresektoren er unntatt, vil man dermed ikke bedre fornybarandelen gjennom elektrifisering isolert sett. Kun gjennom elektrifisering ved hjelp av fornybar energi vil man bedre regnestykket, siden man da øker produksjon av fornybar el. i telleren i fornybarbrøken, uten å endre nevneren. Elektrifisering ved bruk av gasskraftverk med CO2-håndtering vil ikke falle like bra ut, siden man ikke vil få noen effekt på brøken overhodet (Her er det fortsatt en uenighet i forhold til tolkningen).

Bygging av et gasskraftverk med CO2-håndtering for forbruk innenlands vil derimot ha konsekvenser. Kort oppsummert vil man gjennom bygging av et gasskraftverk måtte bygge ut fornybar kraft (eller energieffektivisering)i forhold til fornybarandelen (La oss si 75%) for å opprettholde samme fornybarandel (Så lenge ny produksjon fører til økt forbruk vel å merke). Det sier seg dermed selv at bygging av nye gasskraftverk i Norge vil ha noen samfunnsøkonomiske konsekvenser, og kan fort bli svært ulønnsomt. I land med lavere fornybarandel vil derimot regnestykket se noe annerledes ut. Ved en fornybarandel på for eksempel 25% vil man måtte bygge ut tilsvarende mindre fornybar energi for å holde fornybarandelen stabil.

Avslutningsvis må jeg få lov til å kommentere NVEs kommentarer til fornybardirektivet. I denne artikkelen i TU sier Mari H. Gundersen fra NVE følgende:

Avhengig av forbruksutviklingen kan det bety mellom 20-30 TWh i ny elproduksjon. Per i dag er det ikke klart hva all denne kraften eventuelt skal brukes til, sier Mari H. Gundersen i NVE. – Det store spørsmålet er hva Norge skal bruke denne kraften til. Det er klart det finnes mange gode formål, som å bruke kraften i andre sektorer. Men det spørs om EUs målsetting for 2020 kommer litt brått på, sier Gundersen.

Samtidig sier OD og NVE i “kraft fra land-rapporten:

Det vil være for kostbart å forsyne norsk sokkel med strøm fra fastlandet, og miljøgevinsten ved en slik elektrifisering er høyst usikker.

Kanskje på tide å gi noen et enhetlig ansvar for kraftsituasjonen onshore og offshore?

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fikk i dag overrakt Gasscos kartleggingsstudie av mulige tekniske løsninger for integrasjon av gassprosesseringsanlegget og gasskraftverket på Kårstø. I den forbindelse var jeg på NRKs morgensending, både radio og TV. Litt vanskelig å forklare hva en slik intergrasjon er rent teknisk på en kort og folkelig måte, men det var verdt forsøket.

Link til podcast (mp3, 80MB) for radioinnslaget finner du her, TV-innslaget finner jeg ikke på nett (men du kan høre lyden her), og her finner du nyhetsartikkelen jeg skrev i etterkant av overleveringen. Rapporten i sin helhet finner du her.