Nullutslipp.no

I dag gjentas det (igjen, når skal egentlig TU og DN stoppe å gi økonomiske egeninteresser ubegrenset plass til å ytre seg i deres medier?) som så ofte er blitt et mantra i CCS-debatten, at CCS blir så mye billigere hvis man venter på ny teknologi. Der noen aktører på den ene siden hevder at CCS-teknologien er umoden, kaller Hans Henrik Ramm teknologien for en dinosaur i dagens uttalelse i TU.Hvordan noe som enda ikke er bygget i fullskala, og mange kaller umoden teknologi på samme tid kan være en dinosaur er for meg et lite paradoks. Jeg har forøvrig kommentert denne diskusjonen før på nullutslipp.no.

For å rette noen kommentarer til dette utslippet:

1. Mye av teknolgien som presenteres av andre aktører en de som er aktuelle på Kårstø og Mongstad, vil ikke være brukbar på disse lokalitetene. Både Kårstø og Mongstad er gasskraftverk (Og en krakker) som allerede er bygget når man skal få på plass renseanlegg, og det snevrer teknologivalgene man har til rådighet. Men det er viktig teknologi, siden det allerede finnes 4000 utslippskilder i verden (som slipper ut 40% av verdens CO2), som må renses for at vi skal klare klimamålene.

2. Kvalifiseringsløpene og anbudskonkurransen for Kårstø og Mongstad er i utgangspunktet åpen, slik at alle aktører som kan levere et fullskala renseanlegg til disse anleggene kan delta. Slik sett er ikke dette diskriminering av teknologi slik som det hevdes i artikkelen.

3. Forslaget på nytt virkemiddel (Staten etablere et innkjøpssystem for CO2) ble allerede foreslått i Soria Moria forhandlingene, men ble forkastet. Det var det flere årsaker til, men en av hovedinnvendingnene er at det er i hovedsak et virkemiddel egnet for en bred, markedsimplementasjon av CCS som en mer moden teknologi (Slik som vindkraft er vurdert i dag). For å sørge for at det faktisk blir realisert fullskala demonstrasjonsanlegg (Som man ikke har noen garanti for i et innkjøpssystem) har man istedet valgt stedsspesifikke anbudskonkurranser. Ramm mener at “Og siden målet med teknologiutviklingen er å utvikle teknologi som kan benyttes andre steder, bør ikke CO2-prisen ligge særlig høyere enn kvoteprisen, sier analytikeren.”. Vel, da VIL det ikke bygges fullskalaanlegg i Norge på lang, lang tid. Og det vil være stikk i strid med rådene fra både EU og IEA som mener det bør bygges 12-20 fullskalaanlegg innen 2015.

Til slutt vil jeg kommentere overskriften: “Frykter Mongstadmareritt”. Vel, dette er et Mongstadmareritt hvis det ser slik ut også i 2014:

Foto: Mona Sprenger

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fikk i dag overrakt Gasscos kartleggingsstudie av mulige tekniske løsninger for integrasjon av gassprosesseringsanlegget og gasskraftverket på Kårstø. I den forbindelse var jeg på NRKs morgensending, både radio og TV. Litt vanskelig å forklare hva en slik intergrasjon er rent teknisk på en kort og folkelig måte, men det var verdt forsøket.

Link til podcast (mp3, 80MB) for radioinnslaget finner du her, TV-innslaget finner jeg ikke på nett (men du kan høre lyden her), og her finner du nyhetsartikkelen jeg skrev i etterkant av overleveringen. Rapporten i sin helhet finner du her.

I dag gjentas det som så ofte er blitt et mantra i CCS-debatten, at CCS blir så mye billigere hvis man venter på ny teknologi, og venter på resultatene fra testsenteret på Mongstad. Denne gangen er det Sargas og IFE som står for påstandene i dagens papirutgave av Dagens Næringsliv, og som også Teknisk Ukeblad skriver om i en artikkel i dag.

Oppdatert: Sjekk også Hans Henrik Ramms uttalelser i TU 26. mars 2009.

Det er skjelden det skaffes til veie dokumentasjon for slike påstander, mens man i lang tid har forsøkt å dokumentere det motsatte. La oss se på noen forhold som skulle tilsi at man ikke bør vente:

1. CO2 akkumuleres i atmosfæren. Å slippe ut et tonn CO2, betyr at man må rense desto mer CO2 senere. Å vente har derfor en betydlig kostnad av rent naturlige årsaker.

2. Det finnes ingen “silver bullet” innenfor CO2-fangst. Ulike teknologier har ulike bruksområder, styrker og svakheter (et poeng selv direktører av store leverandørselskaper ser ut til å glemme) som denne presentasjonen av professor Olav Bolland, hovedforfatter på IPCCs spesialrapport for CO2-fangst og lagring, viser:

3. Selv med omfattende forskning og utvikling, er det vanskelig å se for seg at kostandene kan senkes dramatisk kun ved hjelp av pilotvirksomhet slik som på Testsenter Mongstad (TCM). En studie av NVE-rapporten for renseanlegget på Kårstø, viser at selv om man klarer å redusere utstyrskostandene med 20% (ekskusive kompressoren), reduseres allikevel CAPEX bare med 3%. Tilsvarende hvis man klarer å redusere energibehovet med 20%, reduseres OPEX kun med 7%. StatoilHydro hevder også noe tilsvarende i proposisjonen for TCM, som du kan lese oppsummert her.

4. All industriell erfaring tilsier at kun gjennom å bygge store anlegg reduseres kostandene vesentlig. Gjennom fullskala CO2-fangstanlegg skaffer man seg erfaring, man standariserer og man gjør ting på en bedre og enklere måte. De første anleggene må derfor nødvendigvis bli vesentlig dyrere en de om kommer senere, og derfor er det av uvurderlig betydning at Norge derfor har sagt at man er villig til å bygge de første anleggene.

5. Det haster enormt med å få bygd de første fullskalaanleggene. IEA hevder at man må få på plass 20 fullskalaanlegg på verdensbasis innen 2020, for å få verifisert og testet CCS. Først når disse anleggene er på plass vil det være aktuelt med å kreve rensing på alle store punktkilder. Hvis man utsetter de første 20, utsetter man samtidig introduksjonen av CCS som et avgjørende klimaverktøy.

6. Tidsaspektet i klimatrusselen tilsier at det ikke er noen tid å miste, uavhengig av teknologiprogrammene til både IFE og Sargas.

I går meldte Teknisk Ukeblad at Gassnova mener kreftrisikoen ved CO2-fangst ikke er stor nok til å hindre videre utvikling av renseteknologien. TU har selv satt fokus på saken gjennom en artikkel som de publiserte forrige uke, der man fremtilte saken slik at det ble skapt usikkerhet rundt hvorvidt utslipp av aminer kunne utsette renseprosjektene på Kårstø og Mongstad.

Det kreftfremkallende stoffet som kan dannes av aminrester er nitrosaminer, som er en stor gruppe som er naturlig forekommende og syntetiske forbindelser. Det forekommer i mange typer mat, spesielt øl og fisk, men også kjøtt og ost som er behandlet med nitrit salter. Nitrosaminer er også å finne i latex, som kondomer og ballonger. Jeg vil anbefale ZEROs artikkel om kreftfare og nitrosaminer som du finner her.

Det er ingen grunn til å ikke ta problemstillingen på alvor, på samme måte som det heller ikke er noen grunn til å fremstille problem som større en det som det faktisk er. Derfor er det bra at Gassnova nå kommer på banen og forsikrer om at dette kommer til å bli håndtert på en skikkelig og god måte, slik at ingen innbyggere i nærheten av renseanlegg skal føle seg bekymret.