Det er dyrt å vente
I dag gjentas det som så ofte er blitt et mantra i CCS-debatten, at CCS blir så mye billigere hvis man venter på ny teknologi, og venter på resultatene fra testsenteret på Mongstad. Denne gangen er det Sargas og IFE som står for påstandene i dagens papirutgave av Dagens Næringsliv, og som også Teknisk Ukeblad skriver om i en artikkel i dag.
Oppdatert: Sjekk også Hans Henrik Ramms uttalelser i TU 26. mars 2009.
Det er skjelden det skaffes til veie dokumentasjon for slike påstander, mens man i lang tid har forsøkt å dokumentere det motsatte. La oss se på noen forhold som skulle tilsi at man ikke bør vente:
1. CO2 akkumuleres i atmosfæren. Å slippe ut et tonn CO2, betyr at man må rense desto mer CO2 senere. Å vente har derfor en betydlig kostnad av rent naturlige årsaker.
2. Det finnes ingen “silver bullet” innenfor CO2-fangst. Ulike teknologier har ulike bruksområder, styrker og svakheter (et poeng selv direktører av store leverandørselskaper ser ut til å glemme) som denne presentasjonen av professor Olav Bolland, hovedforfatter på IPCCs spesialrapport for CO2-fangst og lagring, viser:
3. Selv med omfattende forskning og utvikling, er det vanskelig å se for seg at kostandene kan senkes dramatisk kun ved hjelp av pilotvirksomhet slik som på Testsenter Mongstad (TCM). En studie av NVE-rapporten for renseanlegget på Kårstø, viser at selv om man klarer å redusere utstyrskostandene med 20% (ekskusive kompressoren), reduseres allikevel CAPEX bare med 3%. Tilsvarende hvis man klarer å redusere energibehovet med 20%, reduseres OPEX kun med 7%. StatoilHydro hevder også noe tilsvarende i proposisjonen for TCM, som du kan lese oppsummert her.
4. All industriell erfaring tilsier at kun gjennom å bygge store anlegg reduseres kostandene vesentlig. Gjennom fullskala CO2-fangstanlegg skaffer man seg erfaring, man standariserer og man gjør ting på en bedre og enklere måte. De første anleggene må derfor nødvendigvis bli vesentlig dyrere en de om kommer senere, og derfor er det av uvurderlig betydning at Norge derfor har sagt at man er villig til å bygge de første anleggene.
5. Det haster enormt med å få bygd de første fullskalaanleggene. IEA hevder at man må få på plass 20 fullskalaanlegg på verdensbasis innen 2020, for å få verifisert og testet CCS. Først når disse anleggene er på plass vil det være aktuelt med å kreve rensing på alle store punktkilder. Hvis man utsetter de første 20, utsetter man samtidig introduksjonen av CCS som et avgjørende klimaverktøy.
6. Tidsaspektet i klimatrusselen tilsier at det ikke er noen tid å miste, uavhengig av teknologiprogrammene til både IFE og Sargas.
Siste kommentarer