Nullutslipp.no

SV vil forby salg av bensinbiler skriver Aftenposten på nett i går kveld. Slike forslag skaper alltid enormt med debatt, der motstanden stort sett er basert på manglende forståelse for klimaproblemet, mangel på kunnskap om teknologi eller man forstår rett og slett ikke hva forslaget egentlig går ut på.

For å ta det siste først.  Å forby nysalg av biler som går på fossil energi er noe helt annet enn å forby bensin/dieselbiler som allerede er på veien. Den aller mest effektive måten å hindre utslippsøkninger i tranpsortsektoren på, er å forby fremtidens utslippskilder. Se grafen som er beskivende på transportsektoren nedenfor.

Fremtidens utslippskilder er enda ikke skapt

Klimagassutslippene fra veitrafikken er økende. Fra 1995-2004 ble CO2-utslippene per km for personbiler redusert med 10 %. Likevel økte CO2-utslippene fra personbiltrafikken med 12 % i samme periode. Det er derfor ikke et tilstrekkelig virkemiddel at bilene blir mer drivstoffgjerrige, de må også gå på fornybare eller utslippsfrie drivstoff. Konvensjonelle bensinbiler kan per i dag utelukkende gå på fossil bensin, og låser dermed eieren av bilen til store utslipp av fossil CO2 ved bruk av bilen. Ny kjøretøyteknologi muliggjør klimanøytrale drivstoff i kombinasjon med bensin. På denne måten introduseres nye drivstoff, som biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet, samtidig som sjåføren kan fylle bensin på tanken dersom det utslippsfrie drivstoffet ikke er tilgjengelig. Samtidig stimuleres utbygging av infrastruktur for klimavennlig drivstoff. SVs forslag om forbud mot nysalg av rene fossile biler er et glimrende forslag i denne sammenheng. Gjennom å vedta et slikt forbud allerede nå vil bilimportørene ha 6 år på å forberede seg. Det er viktig, siden markedet bruker tid på å omstille seg, men like viktig: The market is the mother of inventions”, og et slikt forbud vil føre til massiv investering i forskning på nullutslippsteknologi .Virkemiddelet er i tillegg teknologinøytralt og fremmer derfor alle klimavennlige drivstoff.

Eirik Newth skriver om realismen i et slikt forslag på sin 2050 blogg, som jeg syntes er et godt bidrag i debatten. Jeg tror, i liket med Newth, at elektriske biler vil spille en viktig rolle i 2015 (Hydrogenteknologien har gjort noen kvantesprang, forhåpentligvis kommer det tidsnok til 2015.). Men el-bilen har sine svakheter. Hvem vil vel dra på fjellet med campingvogn med en el-bil i dag? Derfor tror jeg, i et 2015-perspektiv, at biodrivstoff vil utgjøre en viktig komponent. ZERO har laget en liste over biler som i dag kan gå på biodrivstoff, og i Brasil er en svært stor andel av nybilsalget allerede i dag slike biler. Kan man i Brasil, kan man i Norge.

Så for å svare på spørsmålet: Er dette realisitisk? Ja. Vi har allerede teknologien, vi har energien og vi har pengene. Og vi har et klimaproblem. Det vi trenger er virkemidler som gjør at utslippsfire biler taes i bruk. SVs forslag gir bilprodusentene 6 år på å innrette seg, og vil være et av de mest effektive tiltakene man kan gjøre i transportsektoren. Nå må bare de andre partiene komme etter.

Fikk forøvrig et notat tilsendt av Gøril Andreassen i ZERO om forslaget, som du kan lese her.

Kjøretøy som kan gå på flere drivstoff:
Drivstoff-fleksible biler (bioetanol + bensin)
Bifuelhydrogen-biler (hydrogen + bensin)
Oppladbare hybridbiler (strøm fra nettet + bensin)
Dieselbiler
Gass-biler

Utslippsfrie kjøretøy:
Elbiler
Hydrogenbiler
Hydrogen-batteri-hybrid

I dag, lørdagen på SVs landsmøte, melder Bergens Tidende at regjeringen planlegger å gi oljeselskapet ENI lov til å starte utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet. Utslippet i forbindelse med produksjonen vil bli på inntil 180.000 tonn CO2 i året.  Det er lite sammenlignet med utbyggingen av Skarv-feltet (500 000 tonn i året), som fikk grønt lys for litt over ett år siden, men symbolverdien er langt større. Goliat kan bli det første oljefeltet satt i produksjon i de sårbare nordområdene, og det ligger kun 48 km fra land. Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom (Sjekk NUs kampanje mot Goliat her) har følgende karakteristikk om en tillatelse til utbygging som følger:

– Det viser at regjeringen driter både i miljøet og sin egen forvaltningsplan for Barentshavet. Jeg fatter heller ikke hvordan de skal kunne forsvare dette i en klimasammenheng.

Kystverket og SFT var også kritiske i sine høringsuttalelser til plan for utvinning og drift.

Ifølge BT vil regjeringen gi tilltatelse til utbygging og drift i løpet av våren, der man setter krav til at man faser ut drift i turbinen på sikt (Rent teknisk sett kan man allerede nå øke størrelsen på kabelen til 100MW, og installere en ekstra elektrisk boiler for helelektrifisering fra dag 1.). På et landsmøte der SV har signalisert at man setter miljø og klima høyest, må dette oppslaget komme som en skikkelig kalddusj. Fra før har regjeringen blant annet gitt flere tillatelser til leteboring en noen annen regjering, og man har gitt tillatelse til Skarvutbyggingen. Nå kan regjeringen også bli husket som den som åpnet nordområdene for oljevirksomhet. Ikke akkurat et lett utgangpunkt før valgkampen setter igang for alvor, der SV har varslet at vern av Lofoten er prioritet nummer 1 i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Fakta om Goliat:

Lokalitet: Blokk 7122/7-1 i Barentshavet nordvest for Hammerfest, 50 km sørøst for Snøhvit.
Utbygger og partner: ENI 65% og StatoilHydro (35%).
Olje og gassreserver: 100 millioner fat.
Utbyggingsløsning: Bygges ut med FPSO levert av Sevan Marine. FPSOen er 100% elektrisk drevet, ingen direktedrevne kompressorer eller lignende.

Goliat skal i følge planen delelektrifiseres via en 60MW AC kabel. Det skal installeres en GE 2500+ turbin (dualfuel lavNOx turbin) med en effekt på 31,5 MW strøm + 31,5 MW varme. Virkningsgraden er opp mot 75% termisk effektivitet (37-38% elektrisk virkningsgrad). Det skal også installeres tre elektriske heatere på 5 MW hver, totalt 15 MW.

Feltet vil ha et elkraftbehov på 50-60 MW og et varmebehov på 30-38 MW, noe varierende over feltets levetid.  Eller mer presist: De vil bruke 54 MW strøm de første produksjonsårene, som vil falle utover perioden. De vil ha behov for 38 MW varme i begynnelsen, som vil falle ned mot 18 MW i første halvdel av produksjonsperioden. Det vil si at man kan klare, ved å installere en ekstra elektrisk heater på 5 MW (som det settes av plass til), å kjøre anlegget med kraft fra land etter noen år, litt avhengig av hvor mye kraft kabelen faktisk kan transportere.

Valgt løsning (ved drift av turbinen på rundt 50 % last), vil medføre utslipp på totalt 1,5 mill. tonn CO2 over levetiden. Maksimale utslipp av CO2 vil ligge på 180 000 tonn pr. år hvorav ca. 160 000 tonn er knyttet til kraftgenerering og resten til fakling. Imidlertid forventes en optimalisering av kraftbehovet i driftsfasen med påfølgende reduserte utslipp til luft som konsekvens. I tillegg er det en forventning om at faklingsnivået vil være lavere enn prognosert,

Sidespor: Forsyning- og beredskapsfatøyene slipper ut litt over 84 000 tonn CO2 fra 2011-2014, samt at helikoptertrafikk genererer ca. 1000 tonn CO2.

Andre som blogger om denne saken:

- Filip Rygg