Nullutslipp.no

Konkraft-rapport nummer 5, “Petroleumsnæringen og klimaspørsmål” ble presentert for olje og energiminister Terje Riis – Johansen i går, sammen med en rapport om næringsutvikling i nordområdene. Mange har etterhvert blitt svært flinke til å produsere rapporter om hvorfor norske klimagasssutslipp er bra for det globale miljøet, og endog hvorfor økte norske klimagassutslipp tjener det godes hensikt. Det er hevdet at gasskraft uten rensing i Norge er bra for klimaet (Strøm produsert av gasskraft erstatter strøm produsert av kull), det er hevdet at norsk gasseksport er bra for klimaet (Norsk “ren” gass erstatter skittent kull, et klimatiltak vil spare verden for 93 millioner tonn CO2 hevder OLF) og det hevdes at norsk oljeproduksjon er bra for klimaet (Norsk “ren” olje erstatter skitten russisk olje, hvis verden nå endelig hadde vært så enkel). Kort oppsummert: Det vi holder på med er det beste for miljøet, i alle fall globalt sett. Og tilfeldigvis det beste for norske økonomiske interesser kan man føye til.

Per Terje Vold i OLF har ikke ubeskjedent hevdet at klimaet faktisk taper på at vi ikke henter opp norsk olje og gass:

– Lar vi to milliarder fat olje bli værende i undergrunnen, mister vi verdier for 100 milliarder kroner. Ved å bruke den samme summen på CO2-håndtering, vil utslippene kunne reduseres med nær 150 millioner tonn. For den samme summen kan Norge kjøpe klimakvoter tilsvarende 400 millioner tonn. Hvis vi ønsker å få mest mulig klimaeffekt ut av pengene, er det er et dyrt klimatiltak å la være å produsere olje og gass, sier Per Terje Vold. To miliarder fat olje tilsvarer et felt som Åsgard.

NB: 2 milliarder fat olje = <1 milliard tonn CO2. (red.anm)

Logikken som brukes her må da være som følger:

Blankofullmakt

Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted
om vi hadde latt være å

……………………….….
(fyll ut)

NB: Vi er alle helt, fullstendig, hundre prosent, maktesløse (red.anm).

Da har vi dannet et bakteppe for rapporten. Elektrifiseringsspørsmålet er stort sett en beskrivelse av “Kraft fra land“-studien, som blant andre ZERO har kommentert. Ellers gjentas mantraet om at petroleumsnæringen allerede er de som har høyest CO2-avgift, som beskrevet på side 98, og at det er billigere og mer kostandseffektive tiltak som kan gjøres i andre sektorer. Stort sett presenteres det altså lite ny informasjon, men den kunne ha fungert fint som et nyttig oppslagsverk, siden det samler mye tilgjengelig informasjon om klimautslipp fra petroleumssektoren. Når jeg sier kunne, er det fordi noen forhold trenger å bli satt litt mer i sammenheng.

For det første må det nevnes at IPCCs klimamål, som er beskrevet på side 16 i rapporten, tilsier at den vestlige verden må kutte sine klimautslipp med 25-40% innen 2020 og 80-95% innen 2030. Med normal utvikling på sokkelen vil utslippene være de samme som i dag i 2020 (25 av samlede norske klimautslipp, 28% i 2020), og halvert i 2030 pga. redusert utvinning. Altså ikke i nærheten av målene som IPCC anbefaler. Dernest regner man utslippskutt som “hvor ille kunne det ikke vært”. For å eksemplifisere poenget:

På side 31 i rapporten gis det inntrykk av at petroleumsnæringen har spart Norge for 40 millioner tonn CO2 i tidsrommet 1994-2007 (Utslippene fra samme sektor vokste i samme tidsrom med 80%, men man regner her på hvor ille det kunne vært hvis ikke man hadde gjort noen tiltak i det hele tatt). I utgangspunktet er det noe merkelig å regne på hvor mye utslipp man har kuttet ved å slippe ut CO2. Hvis jeg bygger et energieffektivt kullkraftverk fremfor et skikkelig ineffektivt et, ville jeg fortsatt ikke turt å hevde at jeg var klimavennlig. Men de om det, man har til og med lagt inn en mer tekonologipessimistisk referansebane en oljedirektoratet frem mot 2020. De konkrete besparelsene fra 1994-2007 er i alle fall som følger:

- CO2-deponering på Sleipner: 11.2 millioner tonn CO2. Et godt tiltak der man fjerne overskuddsCO2 fra naturgassen før eksport og lagrer det i Utsiraformasjonen, der alternativet hadde vært å slippe CO2en rett ut i atmosfæren.

- Kollsnes (inkl. Troll A): 6.0 millioner tonn CO2. Her hadde alternativet vært null utbygging (og dermed null utslipp), siden prosessanlegget var for tungt til å kunne plasseres offshore, og man dermed ikke hadde noe alternativ i forhold til utbyggingen. Utslippskuttet er dermed ikke særlig reellt.

- Ormen Lange: 0.25 millioner tonn CO2. Et reellt tiltak, der man la prosessanlegget på land.

- Energieffektivisering: 12,8 millioner tonn CO2. En del relle tiltak, som redusert fakling. Men alternativet til bedre turbiner hadde vært elektrifisering, ikke gamle, ineffektive og uøkonomiske turbiner.

- Ekofisk II: 9,8 millioner tonn CO2. Igjen hadde alternativet vært null utbygging, siden man sto i en situasjon der plattformene sank i havet. Alternativet ville vært å la de synke og la oljen ligge. At man installerte nye turbiner som var mer energieffektive når man først ble tvunget til å gjøre noe er ikke spesielt overraskende. Igjen, ikke et spesielt rellt tiltak.

Hvis bilprodusentene hadde laget en analyse der man hadde forutsatt null teknologisk utvikling frem til 2020, og hadde hevdet at alle teknologiske forbedringer hadde vært klimareduksjoner som skulle godskrives sektoren, hadde man bedt om bråk. Likeledes hadde man bedt om bråk hvis man hadde hevdet at å gjøre noe som er tvingende nødvendig, og man samtidig oppnår CO2-reduksjoner gjennom å gjøre det, er klimatiltak som føres som bevis på at det man gjør er helt ok. Og dette er poenget mitt. Alternativet må jo alltid være null utslipp, også for petroleumsnæringen. Så får man heller ta en redelig kamp om hvorvidt oljeproduksjon med påfølgende klimautslipp er verdt prisen. Slikt kan man i alle fall forholde seg til.

*Oppdatert: Les forøvrig Astrid Sverredotters Dypvik glimrende kommentar om kvoter og olje i db 24. mars, som en oppfølger på DNs 10 sider om norsk olje og kvotepolitikk i lørdag 21. mars.

Til slutt noe som er litt på siden:

På side 82 er Snøhvitanlegget beskrevet som følger:

Det eksisternde gasskraftverket (tilhørende tog I) på Snøhvit driftes av effetkive turbiner med varmegjenvinning (WHRU). Dette kraftanlegget gir en effekt på rundt 70 prosent. anlegget har knapt med plass og er ikke designet for CCS.

Dette er litt pussig, siden Regjeringen i St.prp. nr. 35 (2001-2002) utbygging, drift og anlegg på Snøhvit skriver:

Videre er det satt av plass på LNG-anlegget for mulig framtidig teknologi som kan bidra til ytterligere reduksjon i utslipp av klimagasser og NO_x…Departementet legger til grunn at operatøren i framtiden tilstreber å benytte utslippsreduserende teknologi som kan bidra til ytterligere reduksjon av klimagasser og NO_x til atmosfæren dersom slik teknologi blir tilgjengelig.

Og så viser det seg at det ikke er plass. Akk, det gikk ikke bra fordi vi lå på sofaen og tenkte at det har gått bra før. Eller for å sitere George Bush jr: “You can fool some of the people all the time, and those are the ones you want to concentrate on.”